Byron 7 Mai 2014
@MonaM -- takk for tilbakemeldingen :) Boka er absolutt verdt å lese. Jeg liker formuleringen din om "nøktern positivitet". Det å tenke at "ting kunne tross alt ha vært verre" er jo en form for positivtet. Og det positive må jo ikke glemmes helt. Moderasjon er vel nøkkelen, her som med alt annet. Når jeg er deprimert og går inn i "katastrofetenkings-modus" så tenker jeg jo negativt (noe som skjer ofte), men jeg glemmer nøkternheten: poenget med å fokusere på f.eks. det verst tenkelig utfallet er i følge Burkeman delvis å innse at det kanskje ikke er spesielt sannsynlig, og delvis at det neppe er totalt katastrofalt om det så skulle innfinne seg. Når jeg er i "katastrofe-modus" så tenker jeg at det verst tenkelige vil skje og at alt vil bli galt som følge av det, og at ingen vil like meg mer noensinne, osv. osv. Negativ tenking uten nøkternhet og refleksjon er med andre ord ikke positivt, akkurat som overdreven positiv tenking heller ikke er positivt :)