Myteknusing del 1

Published by Byron in the blog Byron's blog. Views: 1013

I tiden framover vil jeg bedrive litt "mythbusting", eller "myteknusing" på godt norsk, her på bloggen. Tanken er å se kritisk på vanlige myter og feiloppfatninger om psykisk sykdom (spesielt bipolare lidelser) som man ofte støter på i offentligheten. Mytene skal sjekkes vitenskapelig så langt det går, for å se om det virkelig er hold i dem.

Første myte ut serien er forestillingen om bipolare lidelser som en pop-diagnose. Er det virkelig slik at psykisk sykdom, og da særlig bipolare lidelser, har blitt et fasjonabelt markedsføringsknep for mediekåte kjendiser? Er det en overvekt av personer med bipolare lidelser blant kjendisene? Som Rethink, en aktivist- og støttegruppe, sier: forestillingen om at psykisk sykdom bare er moteriktig tilbehør for kjendisenes medieprofil er skadelig siden den kan føre til at personer med potensielle psykiske problemer ikke søker hjelp. I tillegg kan slike forestillinger føre til økte fordommer mot ikke-kjendiser med bipolare lidelser, av typen "de gjør det bare for å få oppmerksomhet" o.l.

Det første spørsmålet er hvordan skal vi definere myten på en måte som lar seg teste? Mitt forslag: dersom det virkelig er fasjonabelt for kjendiser å smykke seg med en bipolar-diagnose, så bør vi finne langt høyere andel kjendiser med diagnosen enn i resten av befolkningen.

Faglitteraturen bruker litt forskjellige tall for hvor vanlig bipolar lidelse er. I boka Bipolar Lidelser påpeker forfatterne at dette varierer mellom verdensdeler, mellom studier, og mellom forskjellige definisjoner. De høyeste anslagene som inkluderer såkalt "soft bipolar" har kommet fram til anslag på opp mot 2,4 % av befolkningen. Mer konservative anslag, basert på en mer snever definisjon av sykdommen, ligger på mellom 0,5 % og 1 %. Jeg har valgt å bruke de mer forsiktige anslagene, dvs. fra 0,5 - 1 %. Det gjør det vanskeligere å motbevise myten, dvs. om vi motbeviser myten med disse definisjonene, så er resultatet sannsynligvis mer til å stole på.

Det neste spørsmålet er: hvor mange kjendiser finnes det i verden, og hvor mange av dem har en bipolar diagnose? Her kan vi bare regne med kjendiser som åpent har snakket om en evt. bipolar diagnose. Men dersom vi tar myten om bipolar som pop-diagnose på alvor, så ville vi ikke forvente at noen kjendiser holder en slik diagnose skjult, tvert om: det er jo hele grunnlaget for myten.

Det finnes en engelsk Wikipedia-artikkel over kjente personer med en bipolar-lidelse. Her brukte jeg navnene på alle de nålevende personene, samt alle som har vært i live i min levetid. Siden jeg er sånn et sted mellom 30 og 40 år, så gir det litt slingringsmonn for hva vi anser som "samtidige" kjendiser. Etter den definisjonen ble jeg sittende igjen med 141 navn.

Det neste spørsmålet er så: hvor mange kjendiser finnes det egentlig? Her eksisterer det ikke noe klart svar, siden dette er flytende definisjoner, man har inndelinger i A og B kjendiser, kjendiser innen bestemte samfunnsdomener, osv. Nettstedet Wired, i en artikkel fra januar 2013, foreslår å bruke antall nålevende personer med en egen Wikpedia-artikkel, siden visse krav til kjent-het må oppfylles for å få sin egen artikkel. Bruker vi Wired sin definisjon, og opptelling, kommer vi fram til 604 174 mer eller mindre kjente personer.

Vi kan nå sammenligne de to andelene direkte: andelen med bipolar lidelse i befolkningen generelt (mellom en halv og en prosent), og andelen kjendiser som har sykdommen. For å få den andelen deler vi tallet på kjendiser med bipolar lidelse med totalen, og vips: 0,02 %. Siden det er litt unaturlig å tenke i form av så små prosenttall, så kan vi regne dette om til antall per tusen (i stedenfor per hundre). Altså: i den generelle befolkningen finner vi mellom 5 og 10 personer med en bipolar lidelser per tusen innbyggere. For kjendisenes del er resultatet 0,2 per tusen, altså ikke en eneste bipolar kjendis per tusen! Vi må ha et utvalg på fem tusen kjendiser før vi kan forvente å finne en med bipolar sykdom, altså 1 per 5000.

Men det er kanskje et problem her? De bipolare kjendisene har en tydelig Anglo-Amerikansk overvekt. Hva om de 600 000 kjendisene som Wired kom fram til også inkluderer berømtheter fra andre land og språksamfunn? Da vil andelen kjendiser med bipolare lidelser virke kunstig liten.

Vi skal la tvilen komme mytene til gode her, så la oss anta at antall kjendiser som er omtalt på Wikipedia på et gitt språk henger sammen med hvor mange Wikipedia-artikler som finnes for det språket totalt sett. Det er omtrent 33 millioner Wikipedia-artikler totalt, og ca. 4,5 millioner på engelsk. Det betyr at de engelske Wikipedia-artiklene utgjør ca. 14 % prosent av totalen. Basert på det, så kan vi anta at av de 600 000 kjendisene som Wired fant, burde et forsiktig anslag tilsi at 14 %, eller knapt 85 000, er Anglo-Amerikanske.

Bruker vi denne framgangsmåten så får vi en litt høyere andel kjendiser med en bipolar diagnose: ca 1,5 per tusen. I den øvrige befolknignen var tallet som kjent mellom 5 og 10 per tusen. Det er altså fortsatt ikke noen opphopning av bipolare lidelser blant kjendiser. Tvert om: blant vanlige folk er det mellom 3 og 6 ganger så mange med en bipolar diagnose som blant kjendisene. Og det var med svært forsiktige anslag.

Det var med andre ord ingen overvekt av bipolare diagnoser blant kjendisene, slik vi skulle ha forventet dersom dette var en motesak som kun bidro til å skaffe kjendisene oppmerksomhet. Tvert imot var det betydelig færre kjendiser med en bipolar diagnose enn vi skulle forvente, sammenlignet med resten av befolkningen. Det illustrerer på en god måte realitetene bak den bipolare diagnosen: den er slett ikke en fasjonabel, oppmerksomhetssøkende "statement". Den representerer problemer og vanskeligheter, og det er kanskje ikke urimelig å spekulere i at den relativt lave andelen kjendiser med en bipolar diagnose viser at en slik diagnose kan gjøre det vanskeligere, ikke enklere, å oppnå kjendisstatus. Grunnen til at vi hører om kjendiser som har en bipolar lidelse er jo naturligvis at de nettopp er kjendiser. Og siden noen få kjendiser stikker seg ut og får mer medieoppmerksomhet enn resten av kjendisene, så kan denne effekten forsterkes dersom det er noen få superstjerner med en bipolar sykdom (som Catherine Zeta-Jones eller Stephen Fry). Dersom det finnes en smitteeffekt, slik at flere blir diagnostisert fordi idolene deres har en bipolar sykdom, så skyldes altså ikke det at det er mange bipolare kjendiser, men at det i det hele tatt finnes kjendiser som snakker offentlig om bipolar sykdom.

Konklusjon: myten om at svært mange kjendiser skaffer seg en bipolar diagnose fordi det fasjonabelt er knust.

Dersom alle potensielle smitteeffekter skal unngås, må kanskje slutte helt å snakke offentlig om bipolare lidelser, noe som åpenbart vil gjøre mer skade enn godt.
Du, Upsidedownsideways og Lina liker dette.
You need to be logged in to comment