Litium orotat og meg

Published by Byron in the blog Byron's blog. Views: 1605

Etter å ha fulgt (og deltatt i) en tråd om litium orotat har jeg omsider bestemt meg for å skrive litt om mine egne erfaringer med dette stoffet.

For de som har lest innleggene mine hvor jeg skriver om viktigheten av vitenskapelighet og forskningsbasert kunnskap, så kommer dette kanskje som et lite sjokk. Bare så det er sagt, dette med vitenskapelighet er noe jeg tar svært alvorlig. Imidlertid har også jeg mine øyeblikk hvor forhåpningene skriver ut sjekker som fakta ikke kan stå inne for. Perioden hvor jeg brukte litium orotat havner definitivt i den kategorien.

Bakgrunnen låter nok kjent for mange her inne: jeg hadde (i samråd med psykiater) avsluttet et langt, mislykket og miserabelt forsøk med quetiapin/Seroquel, med alle de kjente bivirkningene som vektøkning, trøtthet, muskelrykninger og generell zombietilstand. Jeg var dermed ikke akkurat motivert for å prøve mer medisin med lange lister over mulige bivirkninger. I tillegg til litt dårlig personkjemi med min daværende psykiater, samt hyppige, slitsomme depresjoner og hypomanier, så var dette nok til at jeg begynte å se meg om etter en annen løsning.

For hvis man bare ønsker det sterkt nok, så finnes det alltids en alternativ løsning, eller hva? (Jeg har siden innsett at akkurat dette tankemønsteret ikke er et tegn på kreativitet, men på desperasjon og mangel på muligheter).

Dermed var internett og sider om litium orotat neste stopp. Jeg fikk raskt avsmak for enkelte av de sleipe, glatte litium orotat-selgerne (John Gray er kanskje en av de sleipeste), men fortsatte å lese. Dette var før Jim Phelps la til en nokså informativ side om litium orotat på nettsiden sin, men selv om han konkluderer mot bruk av litium orotat hadde jeg kanskje prøvd likevel. Jeg var som sagt nokså desperat.

Neste steg var nettbutikk og bokser med hva jeg antar (man vet aldri med ting kjøpt på internett) var standard litium orotatdosering. Jeg forsøkte å lure meg selv med å tenke at selv om bevisgrunnlaget for dette er syltynt, så kan jeg jo eksperimentere litt på meg selv? Jeg fører jo tross alt en svært nøyaktig stemningsdagbok, så effekten vil jo fort vise seg. En vakker tanke, men kort tid etter at jeg begynte å ta litium orotat begynte jeg å sabotere mitt eget eksperiment.

Denne sabotasjen kom delvis i form av stabiliserte omgivelser og livssituasjon (som jeg bare delvis kan ta æren for), samt en dramatisk sunnere livsstil med regelmessig søvn, trening, måltider (ikke noen diett, bare sunn, variert mat), og dessuten redusert alkoholinntak.

Etter flere måneder med daglig litium orotat begynte imidlertid fornuften å ta igjen de løpske forhåpningene mine. Siden mye hadde endret seg mens jeg tok litium orotat var det vanskelig å vite hva som var effekt av kosttilskuddet og hva som var livsstil og annet. Men: dersom litium orotat hadde noen varig nytte i det hele tatt, så burde jeg i det minste merke en (negativ) forskjell om jeg sluttet. Dette er jo ganske logisk: vår og sommer bruker jeg f.eks. allergimedisin, og jeg merker umiddelbart en effekt om jeg slutter.

Som sagt så, gjort. Jeg sluttet med litium orotat, og hva var resultatet? Null forskjell. Nada. Ingen merkbar forverring, og ingenting som slo ut på stemningsskjemaene mine. Når litium orotat ikke kunne gi merkbare utslag, så ble det for dumt å fortsette å gamble med helsa. Jeg har ikke tatt litium orotat igjen, og kommer heller ikke til å vurdere det i framtida, med mindre det skulle komme dramatisk bedre (forskningsbasert) dokumentasjon.

Kort sagt, min erfaring med litium orotat er at:
  • det ikke har noen effekt,
  • det er dyrt (som mange andre kosttilskudd),
  • om det virker for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant,
  • helserisikoen er ukjent.
Jeg hadde kanskje flaks som ikke fikk noen negative bivirkninger, for med kosttilskudd kjøpt på nett så gambler man dobbelt: både med kosttilskuddet som sådan (altså mulige negative virkninger av litium orotat) og med hva produsentene faktisk har puttet i pillene (ofte ikke det samme som de påstår).

De tingene som jeg har erfart at faktisk hjelper meg er:
  • konvensjonell medisin (for akutte tilstander og langvarig depresjon)
  • psykologbehandling og oppfølging av psykiatrisk sykepleier
  • psykoedukasjon
  • endring av livsstil og livssituasjon
  • tålmodighet
Forhåpentligvis er det klart at dette er min personlige erfaring, og at jeg på ingen måte anbefaler andre å ta litium orotat. Dersom du har lest dette innlegget og plutselig tenker "hmm, kanskje litium orotat virker tross alt, det kan jo være verdt å prøve", så har du gått glipp av budskapet og bør lese innlegget en gang til.
Inger, Lilja, Mariposa og 2 andre liker dette.
You need to be logged in to comment