Sliten/utmatta. Hva kan jeg som pårørende gjøre?

En tråd i 'Pårørende' startet av spottekråka, 23 Nov 2017.

  1. spottekråka

    spottekråka Pårørende

    Når man er så sliten at man ikke fungerer. Ikke klarer henge med på skole. Søvnvansker.Når den minste lille ting man MÅ gjøre tar all energi, som å hente ett glass vann.Orker ikke prate eller svare på tlf. Når man må mobilisere alle krefter for å orke noe man har lyst til. Full fres en liten stund-og rett i kjelleren. Til tross for at medisinene virker bra på de tyngste tankene, og svingningene er mindre. Depresjonen er heller ikke så sterk som den pleier å være.Noen som kan dele med meg? Hva gjør dere som kan hjelpe? Hvordan kan jeg som pårørende hjelpe best? Hilsen bekymra mamma.
     
  2. FR:@

    FR:@ *** Forumleder

    Jeg tror det hjelper bare at du er der.

    Lage i en god fase en kriseplan sammen, hvordan du kan hjelpe i både opp- og nedturer. Eventuelt hjelpe med de administrative saker, som å betale regninger.
     
  3. hilde

    hilde Forumleder

    Helt enig med FR:mad: her: Å være tilstede, gjøre noen småting men ikke så mye at den syke føler seg enda mere "verdiløs". For den tanken er der støtt. Og der kommer det å gi personen litt egenverdi: Be selv om hjelp til småting de øyeblikkene du ser det går an.

    "kan du hente et håndkle for meg" når du er på badet for eksempel. "kan du rette ut duken på din side, så tar jeg her", sånne småting er gull verdt! Mestringsfølelse er en fin start på å gi personen det hen trenger der og da.

    Selv ser jeg endel på tv, men ikke noe jeg må bruke hodet på. Og IKKE romantiske dramaer! Her går det da på eventyrfilmer. De kan jeg ikke relatere min hverdag i, men jeg kan "forsvinne" litt i historien. Jeg går også småturer når det er mørkt og jeg ikke møter mange folk. Men så har jeg hund og er alene, så dette må jeg jo gjøre.

    Vær stolt over at du stiller opp!!!! Ta til deg de minste tegn på at det du gjør er viktige og tross alt blir verdsatt!!! Ta tid til deg selv, det er veldig viktig!!!! Du er utrolig viktig og det skal du være klar over!!!! :) Blås ut frustrasjonene dine her, vi er her for å støtte hverandre!!
     
    Natt, spottekråka og Inger liker dette.
  4. Forelsket

    Forelsket Gjest

     
  5. Undrende

    Undrende Gjest

    Jeg har forelsket meg i en som er bipolar, og i det siste har han vært mye sliten. Svarer nesten ikke på meldinger, og når han svarer, så er det kort, vi bor langt unna hverandre derfor meldinger. Det var godt å lese det du skriver, ha tålmodighet, og at man setter pris på at man er der, selvom man ikke uttrykker det.

    Har du noen tips? Jeg har jo bare lyst til å reise til han å være med han, men det stresser vel og, spesielt når vi ikke har fortalt noen om datingen vår enda.
     
  6. hilde

    hilde Forumleder

    Himla vanskelig spørsmål da vi er så ulike i utgangspunktet. Mine svar her kommer derfor av egne opplevelser og hva jeg har lest fra andre.

    Det første man bør huske om en person er i en depresjon, er at denne gjør deg forbaska selvsentrert. Så i denne fasen kan man fort såre noen dypt og dytte dem fra seg for bestandig, men man kan også ta imot hjelp, - men da kan man suge nesten alle kreftene ut av hjelperen. Dette er noe jeg personlig mener familie / nære personer bør være klar over.

    Spør direkte hva Han vil. Vil han at du skal komme? Vil han overhodet ikke det? Er han usikker? Legg fakta foran ham med at det at dette er nytt for deg og siden det er Han som er den som kjenner seg selv best, så er du avhengig av hans HJELP til å forstå.

    Jeg er himla teit i sånne perioder: vil være alene men blir skuffa for at ingen er der for meg..... Skjønner du, det er ikke lett :)

    Håper andre kan komme med sine tanker om dette.
     
    Inger og B2 Trheim liker dette.
  7. Risti

    Risti Nytt medlem

    Takk
     
  8. yin yang

    yin yang Jeg er

    Tror det beste er noen ganger for en kjæreste å snu ryggen til også, så man ikke sliter seg ut. Fort gjort å havne i skyldfølelse fella, der en sliter seg ut, fordi man ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til en som er syk. Det er sett fra min side der alt ble ett ork, og man greide bare å være tilstede på egne premisser som Hilde var inne på, med å bli egoistisk. Jeg ville jo bare at de forholdene skulle bli slutt, fordi jeg orket ikke mer, strekte ikke til, så av og til, så var det greit at noen tok avgjørelsen for meg, og at noe av presset forsvant, og en kunne få den timeouten en trengte alene for å komme seg opp igjen.

    Uansett veldig induviduelt og alle har ikke følt det som meg, men som mann var det verste å bli dullet med og sydd puter under armene på. Er nok enklere av og til med klar beskjed om hvor landet ligger så en våkner opp og kan gi beskjed i det minste. Klare beskjeder og kommunikasjon er uansett det beste for begge parter. Vanskelig prøvelse det å være i forhold uansett når det blir slik.
     
    hilde liker dette.

Del denne siden