Seksualitet og nærhet

En tråd i 'Pårørende/nettverk' startet av FR:@, 2 Apr 2019.

  1. FR:@

    FR:@ *** Forumleder

    Seksualitet og kjærlighet er en av de viktigste drivkrafter i oss mennesker. Det finnes hele verdenslitteraturen til å støtte om opp denne påstanden.
    Og det finnes stadig mer åpenhet til å snakke rund utfordringer på området psykisk helse. Men jeg savner diskusjonen rund seksualitet, til tross for at det berører de med psykiske lidelser og de pårørende i høy grad. Det er vanskelig til å snakke om både seksualitet og psykisk lidelse hver for seg, men sammen blir det enda vanskeligere. Derfor kaster jeg ut noen spørsmål og håper at vi kan få oss til å føle oss litt mindre alene om utfordringer, og kanskje til og med dra noe nytte av andres erfaringer:

    Hva gjør hypomani med ditt seksualliv? Er det bare å nyte for partneren, eller trakker du over grenser? Ukritisk valg av seksualpartnere?

    Hva gjør depresjon med ditt seksualliv? Er det nettopp i depresjon at du trenger berøring? Trenger du ømhet, eller vil du helst være i fred? Har du snakket med partneren din?

    Hva gjør depresjon og hypomani med meg som er single? Slutter mine forhold i hypomane faser, eller når jeg er depressiv? Er jeg redd for å inngå relasjoner?

    Hva skjer med kroppen min fysisk? Ser jeg velstelt ut i depresjon og hypomani? Er det vanskelig til å opprettholde ereksjon? Gjør bivirkninger at jeg gå opp eller ned i vekt? Mister jeg lysten på grunn av medikamenter?

    Kjør debatt! :)
     
    B2 Trheim, Inger, yin yang og 2 andre liker dette.
  2. FR:@

    FR:@ *** Forumleder

    Svarer på mitt egen tråd for å holde mine egne greia utafor startinnlegget.

    I depresjon hadde det vært fint med en partner som ikke stiller spørsmål, men heller stryker meg over ryggen. Det har vært vanskelig til tider. En partner føler seg støtt og tilbakevist når jeg plutselig ikke kan eller vil ha seksualitet, og heller ikke kan snakke om det.

    I hypomane faser har jeg vært fullstendig ukritisk i valg av seksualpartnere. Vi snakker her om minst et tresifret antall seksualpartnere i løpet av noen år i storbyer hvor det finnes muligheter til det (det går neppe i Oslo, men i Amsterdam, Londor eller Paris). Og når man er biseksuell i tillegg har man dobbelt så mange muligheter.
    Det har aldri vært rom for langsom blomstrende romantikk, lengsel, eller for å være sammen med noen som er ikke okay med den typen livsstil.
    En av de tingene jeg spesielt angrer på er at det har formet min personlighet utad. Jeg er ikke stygg, men jeg er heller ikke spesielt pent; men jeg har lært meg til å være sjarmerende og flørtende for å få folk til sengs. Den personligheten utad gjør det vanskelig for mine omgivelser til å gjenkjenne når jeg ikke har det bra. Jeg smiler også når jeg er innerst helt død.

    Når jeg ser tilbake på mitt liv slutter mine langværende forhold ofte når jeg kommer etter en lang hypoman fase i en depresjon. Uten tvil at noen av mine forhold hadde vært lengre hvis jeg hadde fått behandling tidligere, det er en sorg.

    I depresjon er det vanskelig til å holde ereksjon, og da tenker ofte partneren at det er sin egen skyld. Jeg synes det er vanskelig til å snakke med en lege om seksualitet, det er for intimt. Jeg har 2 ganger tatt motet til med og bedt om en slags Viagra og fikk resept og fått det til å funke. Men den samtalen tørr jeg nesten ikke, og i en depressiv fase er det helt umulig (vicious circle).
    Seroquel slår meg helt ut om kvelden og jeg sovner før det blir sex. Lamictal gjør meg heller ikke til en bedre elsker. Antidepressiva gjør meg helt flat.
     
    B2 Trheim, Inger, Nina80 og 2 andre liker dette.
  3. yin yang

    yin yang Jeg er

    Veldig bra Frank at du skriver om dette. Det jeg kan kort nevne om det slik jeg har opplevd det, er svært aktive perioder med sex som varte gjerne inntil jeg fikk svakere ereksjon og så ikke evnet mer. Oftest med nye partnere jeg ikke var trygge på, så det ble veldig kleint og flaut. Men også med de jeg var i lengre forhold med, og det tok jeg som tegn på at jeg hadde gått lei, for jeg forsto jo ikke at jeg var syk, eller deprimert.

    Heldigvis eller uheldigvis må jeg si, har jeg hatt mange platoniske kosevenninder opp igjennom, svært gode så, som jeg bare har vært venner med, men de har jo blitt svært frustrerte når jeg ikke prøvde på noe mer, så de forholdene har ikke alltid endt godt de heller, men noen er fortsatt veldig gode venner heldigvis. Så det er ikke bare negativt.

    Helt til slutt vil jeg si at dette har vært oppturer og nedturer helt uten medisiner, og min erfaring er at lysten og ereksjonen styres mer etter hvilken modus jeg er i.

    Det med lysten er jo litt merkelig, for jeg har jo lyst på sex, tenker på sex, og det er vel helst fordi jeg tenker at jeg må jo ha lyst på sex, og vil jo ha sex, men egentlig så vil jeg jo ikke det når jeg er syk? Hva er deres erfaring? Jeg trodde jo av og til at jeg var aseksuell i de periodene, og ikke hadde følelser for sex igjen. Men når hypomanien kom, så var jo de periodene glemt og borte vekk. Ut på tur som en sulten hund igjen.

    Ikke angret på hva jeg har gjort heldigvis, men noe dårlig samvittighet har det vært tidvis for å ikke strekke til, og i panikk komme seg ut av forhold en ikke fungerte i.
     
    Sist redigert: 3 Apr 2019
    Inger, FR:@ og Nina80 liker dette.
  4. hilde

    hilde Forumleder

    Bortsett fra ereksjonsproblemer som jeg aldri har hatt :D så kjenner jeg meg igjen i det meste her. Har jo ikke hatt peiling på at jeg falt nedi en depresjon som sykdom, har bare følt at alt var feil. Og alt var jo så bra for bare litt siden?..
    Tok en beslutning for 19 år siden og den har jeg holdt: aldri mer i et forhold. Og siden jeg ikke har hatt noen hypomane perioder siden, så blir det jo heller ingen one-night-stands.. Men jeg har hatt nok av å prøve forholdt i en "nede-periode" som jeg har kalt det.
     
    Inger, yin yang, FR:@ og 1 annen person liker dette.
  5. yin yang

    yin yang Jeg er

    @hilde

    Jenter får ereksjon de/dere også, og det har vel sammenheng med lyst tidvis det også, selv om jeg kan ha ereksjon og ikke spesiellt lysten, men den er der for det. Kanskje ubevisst men,

    Uansett, så er det svært lite skrevet om dette om gutter, psykiske lidelser og sex, og som regel får medisinene skylden, men som nevnt, det har ingen sammenheng med det hos meg. Leitet etter feil både på kosthold, sykdommer, gikk til legen og sjekket meg for alt annet enn at jeg var deprimert og psykisk syk. Det er jo nok til å ta livsmotet fra en bare det å ikke fungere seksuellt, når en først har fått smaken på det en god eller flere perioder, og så fullstendig dødt opptil flere år.
     
    Inger, hilde og FR:@ liker dette.
  6. Inger

    Inger Nytt medlem

    Jeg er heldigvis ikke fullstendig ukritisk når det kommer til sexualpartner når jeg er hypoman, og kan vel heller kalles for seriemonogam. I friske perioder har jeg vært fryktelig glad for akkurat det.
    For min del er seksualiteten på det sterkeste under en hypomani. Det kan være fryktelig frustrende når jeg er i hypomanien å ha lyst på kjæresten 150% av tiden, og kjæresten er nede på 50%.
    Jeg regner med at jeg oppleves som en skikkelig "pain in the ass" :D

    Når jeg er i vater tilpasser vi oss etter hverandre helt naturlig.

    Under depresjon synes jeg at det blir fryktelig travelt at han har lyst i 50% av tiden, fordi jeg ligger nede på 25%


    Må bare legge til en liten framtidsvisjon ... ser på trygdekontoret på NRK akkurat nå. Kjønnssykdommer blandet eldre har eksplodert. Programleders teori er kombinasjon av Viagra, og Alzheimer.
    Tanken slo meg med en gang, tenk om jeg får Alzheimer, hypomani, og treffer en kjekk mann med Viagra på sykehjemmet :itd_3d_ani_w60_smiles_005:
     
    Sist redigert: 3 Apr 2019
    B2 Trheim, FR:@, hilde og 1 annen person liker dette.
  7. Inger
    Denne meldingen av Inger har blitt fjernet fra offentlig innsyn. Slettet av Inger, 3 Apr 2019.
    3 Apr 2019 Vis
  8. B2 Trheim

    B2 Trheim Nytt medlem

    Tror jeg har vært "normal", kanskje "normal+" hele livet. Full fart som singel, monogam i parforhold.

    Etter jeg begynte på Lamictal forsvant sexlysten. Kroppen funker som før, men sex er liksom blitt uinteressant. Det er omtrent likt under depresjon og hypomani. Har tenkt å snakke med legen, kanskje er det en annen medisin som kan fungere bedre.

    Vil samtidig si takk for at dere deler tanker og erfaringer, både om sex og andre tema om bipolar!
     
    hilde, FR:@ og Inger liker dette.

Del denne siden