psykisk lidelse eller psykisk helseproblematikk?

En tråd i 'Standpunkt!' startet av Marthe, 17 Feb 2014.

Stikkord: Legg til stikkord
  1. Marthe

    Marthe Gjest

    Mer og mer i det siste har jeg tenkt på at vi kanskje gjør oss selv en bjørnetjeneste med å være så fokusert på å si psykiske helseutfordringer enn psykisk sykdom/lidelser. Kjært barn har som kjent mange navn. Men hjelper det egentlig synliggjøring og antistigmatisering når vi ikke definerer de ulike begrepene?
    Min påstand er at alle i løpet av et liv vil oppleve psykiske helseutfordringer, men det er ikke alle som vil oppleve alvorlig psykisk sykdom. Når bla helseministeren snakker om psykiske helseutfordringer, er ikke det da med på å bagatallisere behovet for behandling, spesialisthelsetjeneste for de som trenger det? Eller sende et signal om at det bare er å "ta seg sammen"?

    Kom over denne fra Huffington post:
    Renaming 'Mental Illness' to 'Brain Disorder' Will Not Erase the Stigma
    Hva tenker du?
     
    Byron liker dette.
  2. Byron

    Byron Nytt medlem

    Jeg har ikke noe tro på at vi kan bekjempe stigma og fordommer ved å stadig endre ordbruken. Se bare på borgerrettighetskampen i USA, som Natasha Tracy også trekker fram i artikkelen. Derimot er det viktig å unngå ord som har direkte negativ betydning, f.eks. som skjellsord. Medienes bruk av begreper som "tikkende bomber" er f.eks. åpenbart stigmatiserende, siden begrepet er en svært negativt ladet metafor som kobler psykisk syke til handlinger begått av en liten minoritet.

    Samtidig forstår jeg ikke hva som skulle være stigmatiserende med begrepet "psykisk sykdom/lidelse". Dette er tross alt fagtermer som også er i bruk i vanlig dagligtale. Det er megetsigende at vi forsøker å skjule psykisk sykdom på denne måten, men ikke somatiske sykdommer. Unnskyld, somatiske utfordringer. Hvis jeg har fått influensa kan det hende at jeg føler meg for dårlig til å arbeide, og da pleier jeg å informere kolleger og sjefen om at jeg er blitt syk. Det at ingen ville se skjevt til meg etterpå viser at somatisk sykdom ikke trenger den slags kamfulasje. Jeg trenger f.eks. ikke si til sjefen at "jeg har en utfordring i dag".

    Er det stigmatiserende, reduksjonistisk og sykeliggjørende når vi snakker om somatiske sykdommer som nettopp sykdommer? Åpenbart ikke. Tvert i mot, det føles merkelig å ikke skulle nevne sykdommen som sykdom, fordi vi tar det for gitt at somatiske sykdommer kan diskuteres relativt åpent. Se bare på disse eksemplene som jeg satte sammen i forbifarten med somatiske "utfordringer":

    • E.coli-utfordring
    • Klamydia-utfordring
    • Urinveis-utfordring
    • Hjernehinne-utfordring
    • Parkinsons-utfordring
    • Hjerte- og kar-utfordringer
    • Insulin-utfordring
    • Mage-utfordring (åpenbart med mange undertyper)

    Stigmatisering er vel nettopp knyttet til den slags tabu-språk. Jeg tror at det å kamuflere psykiske lidelser som "utfordringer" bare er med på å bygge opp under stigmatiseringen. Underforstått: dette er tabu og kan derfor ikke nevnes ved sitt rette navn (som sykdom), ergo må vi bruke omskrivinger som "utfordringer".
     
  3. bipolarbear

    bipolarbear Nytt medlem

    La meg bare få si at jeg misliker ordet lidelse (som i bipolar lidelse) meget sterkt. Det engelske begrepet disorder beskriver de forskjellige tilstandene mye bedre, uten å være så negativt ladet. Jeg føler ikke på noe sett og vis at jeg lider på grunn av min bipolaritet.

    Jeg skulle forresten ønske at jeg var like god til å ytre mine synspunkter som deg, Byron. Du er en meget dyktig kronikør. :)
     
    Byron liker dette.
  4. Byron

    Byron Nytt medlem

    Takk for det :)

    Jeg er helt enig i at "lidelse" høres veldig lidende ut... Jeg synes også at "disorder" høres bedre ut. Vanskeligheten ligger i balansegangen mellom det å formidle at det dreier seg om en reell sykdom der man ikke bare kan "ta seg sammen" som Marthe sier, og på den andre siden å kommunisere at man trenger å oppleve ubehag og lidelser, for ikke å snakke om symptomer, hele tiden. Jeg tror informasjon er tingen her.

    Edit: synes denne teksten beskriver det godt: "Frisk og kronisk syk".
     
  5. Bob

    Bob Nytt medlem

    Jeg kan bare snakke for meg selv. Noen opplever ikke sykdommen som en lidelse, men det gjør jeg til tider. Ikke nå, og ikke de syv årene jeg var tilnærmet symptomfri. Men til tider har jeg helt klart opplevd lidelse. Både i psykose og i depresjon. Det er vanskelig å beskrive med ord hva en har opplevd når det gjelder dette. Kanskje derfor folk blir kreative og prøver å beskrive det i kunstneriske uttrykk.

    Nå er det ikke alle med bipolar som opplever psykose, heldigvis. Men for egen del er det alvorlig psykisk sykdom som kan være en lidelse til tider. Om det kalles sykdom eller lidelse betyr ikke så mye for meg. Var opptatt av dette i yngre år og mente det var for "lidende" med lidelse. Men det kan være sånn også.

    Det er ikke å "bare ta seg sammen" fra en alvorlig psykisk sykdom. Det hjelper heller ikke alltid med vennlige ord og smil, men det skader ikke. Å snakke om psykiske helseutfordringer ved psykose og dyp depresjon blir feil. Da er det en sykdom som krever kompetente fagfolk. Og penger til spesialister og døgnplasser.
     
    Trine og Tigergutt liker dette.

Del denne siden