Pass på språket ditt!

En tråd i 'Standpunkt!' startet av Lilja, 11 Feb 2019.

  1. Lilja

    Lilja Forumleder

    "Mennesker med psykiske helse- og rusutfordringer forteller ofte om smertefulle opplevelser knyttet til ord. Mange føler seg plassert i fastlagte kategorier som de ikke kjenner seg igjen i – som sier svart lite om hvem de er og om deres situasjon. «Han er bipolar» - «hun er alkoholiker» - «de er psykopater». Hvem føler seg hjemme i slike kategorier som reduserer og tingliggjør det menneskelig ved oss? Vi mennesker ER ikke endimensjonale – vi er mangefasetterte og sammensatte" skriver Bengt Karlsson og Marit Borg, to professorer som har bidratt til å oversette et veiledningshefte for språkbruk i psykisk helse og media.

    Link: https://forskning.no/psykisk-helse-...j8XONX122UYU-DviWYpbbgp84cNXXE2QSxImsOnNA7CFg

    Er dere enige i poengene som kommer frem i artikkelen?
     
    Inger liker dette.
  2. JohnE

    JohnE Nytt medlem

    Takk for at du peker på ny kunnskap. Jeg sitter her og venter på kona og tida flyr. Jeg har lært masse.

    Før jeg sier noe mer, må jeg understreke at jeg er veldig skeptisk til psykologer som blander seg borti psykiatri. I folderen som presenteres i artikkelen, møter vi ytterligere to kliniske psykologer som påstår ar psykiatriske lidelser kommer av sosial påvirkning (sitat fra brosjyren):

    "Det er en klar sammenheng mellom de plager folk søker profesjonell hjelp i forhold til og sosiale problemer. Forhold som virker inn på vår psykiske helse er fattigdom, dårlige boliger, ustabile arbeidsforhold, manglende utdanning, overbefolkede bymiljø eller det å måtte flytte hyppig. Unge personer som har vokst opp i fattigdom havner oftere i ungdomstiltak eller behandling. Dette øker også risikoen for psykisk uhelse. Tidligere fanger kan ha samme risiko."

    Jeg er enig i at språk er viktig, men å slutte å bruke ord når de blir negativt ladet, det mener jeg blir feil. Det er sånn moteordene blir skapt. Bruk og kast av ord fører til begrepsforvirring.

    Denne brosjyren drar det enda lenger: ordene skal byttes ut for å endre årsakssammenheng!

    Diagnoser, slik de beskrives i ICD, er ikke grunnlag for behandling. Diagnoser er bare merkelapper, som stigmatiserer og setter folk i bås. Navn på diagnoser bør unngås.

    Ifølge brosjyren er jeg ikke bipolar. Jeg har ikke en gang bipolar lidelse. Jeg har bare opplevd noe traumatisk, som har gjort meg deprimert, sånn at jeg har behov for profesjonell hjelp.

    Jeg tror ikke at denne brosjyren vil hjelpe meg. Snarere tvert imot.
     
    Inger, Lilja, hilde og 1 annen person liker dette.
  3. yin yang

    yin yang Jeg er

    Jeg trenger en knagg å henge belastningen på! Bipolar er helt greit for meg, for det er mange store personligheter med bipolar, og mange bipolare som har gjort store ting i livet. Ingenting skamme seg ove!

    Sårbarheten en er født med, er nok mer utsatt under belastninger en møter i livet av ulike årsaker. Så, sosiale forhold kan nok være med på å utløse det.
     
    Inger, Lilja, hilde og 2 andre liker dette.
  4. JohnE

    JohnE Nytt medlem

    Enig i at sosiale forhold kan være utløsende faktor, men ikke årsaken til lidelsen. Jeg tror på dem som mener at lidelsen først og fremst er arvelig betinget.
     
    Inger, Lilja, hilde og 1 annen person liker dette.
  5. Lilja

    Lilja Forumleder

    Er helt enig med deg, JohnE. Vi trenger et språk for å omhandle psykiske sykdommer, akkurat som vi trenger et språk for å omhandle somatiske. Ordene blir bare så positivt eller negativt ladet som vi gjør det til selv. Men vi trenger et språk som skiller det å ha angst fra "å være bekymret for eksamensperioden", det å være deprimert fra "å være sliten av jobben" eller det å ha bipolar fra "å ha svingende energinivå nå og da".

    Jeg er veldig enig med Jan Ove Hasselberg her: https://psykologisk.no/2016/04/vi-trenger-fortsatt-diagnoser-pa-psykiske-lidelser/

    Min personlige erfaring med psykologer versus psykiatere er at psykologene i større grad leter etter årsaken til de psykiske plagene i miljøet rundt oss, mens psykiaterne også tar med biologiske forhold/genetikk i betraktningen. Hvorvidt de tar til seg det som står i ICD er ganske individuelt. Selv har jeg to diagnoser, hvorav den ene (bipolar) har gått i arv i familien, mens den andre trolig er et resultat av dårlige oppvekstforhold. Jeg har blitt møtt med ulike holdninger til diagnosene både fra psykologer og psykiatere. Men totalt sett føler jeg kanskje det er psykiaterne som har forstått best at det dreier seg om sykdom, og ikke noe alle går igjennom fra tid til annen. De viser også mer forståelse for at jeg trenger medisiner.
     
    hilde og Inger liker dette.
  6. JohnE

    JohnE Nytt medlem

    Takk for at du delte linken. Godt å se at ikke alle har bukket under for psykologene tyranni.
     

Del denne siden