mindfullness

En tråd i 'Behandling/Terapi' startet av toni, 6 Nov 2015.

Stikkord: Legg til stikkord
  1. toni

    toni Nytt medlem

    jeg fikk ny psykolog for ca 2mnd siden,
    jeg er for tiden ganske deprimert igjen, og har prøvd å fortelle henne dette og at jeg ikke helt klarer å holde motivasjonen oppe hele tiden, at den svinger.
    jeg føler ikke hel at hun forstår hvordan depresjonen påvirker meg, når jeg forteller henne om hvilke tanker som går gjennom hodet mitt for tiden og hvordan jeg føler meg, så vrir hun det på en måte om til at det er min feil at jeg tenker slike tanker og at jeg ikke gjør nok for å komme meg ut av dette. jeg har mange ganger fortalt henne at jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette, hvordan jeg skal klare å stoppe tankene mine og vri dem om til positive tanker. og at jeg synes det er fryktelig vanskelig å sette meg mål og motivere meg når depresjons tankene er så sterk som de er for tiden. jeg har prøvd å be om hjelp til dette, men jeg føler ikke at hun forstår. (dere vet sikkert hvordan depresjonen ødelegger tankene)...

    men uansett,hun er veldig opptatt av dette med mindfullness, jeg er veldig skeptisk til det. det har aldri helt vært min greie, hun sier at det er det hun kan tilby meg av hjelp. øvelser som går på å være her og nå. selv føler jeg ikke at det er det jeg trenger og har spurt henne hva hun mener, hun vil ikke ta ansvaret for det sier hun.
    så spørsmålet er da: kan det være at jeg ikke har nok innsikt til å tenke ut hva jeg trenger eller har behov for nå? ( jeg har noen ideer, men siden hun virker så uenig i disse blir jeg usikker) er det verdt å forsøke eller burde jeg stå på mitt og mine behov? jeg er veldig usikker på om mine behov er de riktige, hvis det gir mening.. hun får meg i alle fall til å tvile. har noen der ute erfaring med mindfullness i behandling av depresjoner? eller noen andre gode råd om hvordan behandling som ar vært til hjelp?
     
  2. hilde

    hilde Forumleder

  3. Bob liker dette.
  4. Lilja

    Lilja Forumleder

    Vel. Mulig jeg tar feil nå, men min erfaring er at psykiaterne er mye flinkere på bipolar lidelse enn psykologene. Psykologen jeg gikk til hadde ihvertfall en ganske kognitiv tilnærming til ting; mye fokus på tankemønstre, ytre faktorer og barndom som en del av sykdomsbildet. Mens psykiateren min viser mer innsikt i biologien, og har forståelse for at svingningene kan komme "innenfra". Han har dessuten peiling på (og myndighet til) medisinering, samtidig som vi kan ha samtaleterapi og lage kriseplan.

    Ang. mindfulness så er vel jeg en del av "de få" som ikke har noe utbytte av det. Mindfulness handler mye om å være i nuet og kjenne på det du føler der og da, og det er det siste jeg vil når jeg er deprimert. Hvis jeg husker riktig så sa de også på mindfulnesskurset at det var tre grupper mindfulness ikke burde brukes på; dypt deprimerte eller suicidale mennesker, psykotiske mennesker, eller menesker i aktiv rus. Nå er jeg aldri psykotisk eller ruset, men deprimert og suicidal har jeg vært, og da er det skikkelig vondt å måtte kjenne på dette. Jeg vil heller lære meg aktive mestringsteknikker og problemløsning.
    I "normal" tilstand er jeg altfor rastløs til mindfulness, i tillegg føler jeg det er lite produktivt, så jeg gidder ikke bruke tid på det lenger ;)

    Men dette var bare mine erfaringer, andre har sikkert andre typer erfaringer.
     
    Inger liker dette.
  5. hilde

    hilde Forumleder

    Vet ikke om det går å behandles helt ut av en dyp depresjon engang..

    Uansett, så ville jeg klikka om en behandler ga meg dårlig selvfølelse for at jeg ikke gjør NOK! Jeg er mer tilhenger av hvordan de jobber i sånn dialektisk atferds terapi: Lytt til det som er vondt og ros skikkelig ved den minste mestring.

    Så mange ganger i mine depresjoner hvor jeg har følt en form for stolthet når jeg har klart å "gjøre det umulige", som å rydde og gjøre rent uten at det er panikkhandling før noen kommer. For hvem skal man kunne skryte av det til????? Hvem kan gi deg ros og oppmuntring på mestring om ikke det er en behandler???

    Nei, er mer for det dialektiske, selv om det egentlig er for andre diagnoser i utgangspunktet.
     
    Martheheannie, Lilja og Inger liker dette.
  6. Inger

    Inger Nytt medlem

    For min del hjalp det ikke.
    Først da jeg begynte å bli frisk, og det verste tankekjøret hadde lagt seg til hvile, og jeg greide å tenke i ett normalt tempo, uten de automatiske destruktive tankene.
    Da kunne jeg være tilstede i øyeblikket og faktisk ha det veldig godt. Disse små snevene av hverdagslykke.
    Så for min del måtte medisinene komme først.
     
    toni og Lilja liker dette.
  7. toni

    toni Nytt medlem


    enig med deg lilja. jeg føler heller ikke at jeg får noe ut av de timene jeg er hos psykologen. jeg ønsker meg en flink psykiater, som kan dette med bipolar og som kan styre både behandling og medisiner, jeg har nå 5 forskjellige personer i hjelpe apparatet hvor alle kommer med forskjellige tiltak, og det er mildt sagt forvirrenede. blir bare mer kaos i et allerede kaotisk hode:/ men jeg vet ikke om jeg har rett til å be om et bytte eller forandring, og jeg vil heller ikke virke utakknemlig eller trass, men jeg føler ikke at jeg kommer noen vei med det vi holder på med nå...jeg er tror heller ikke at jeg er "typen" til mindfullnes, det virker sikkert veldig greit på noen, men jeg tror det kommer litt an på hvordan personlighet presonen har fra før.
     
    Inger liker dette.

Del denne siden