Lamictal følelse

En tråd i 'Lamictal' startet av April, 17 Nov 2017.

Stikkord: Legg til stikkord
  1. April

    April Nytt medlem

    6. Uke på lamictal nå , 2 . Dag på 200 g .

    Har fått bp2 diagnose etter 17 år med sykdommen sannsynligvis. Ubehandlet altså.
    Er fortsatt inne i en nattsvart depresjon etter hypomania og kræsjlanding Ifjor . Endte på sykehus pga depresjon og utredning deretter.

    Så, følelsen av lamictal . Nå på 200 g kjenner jeg en forskjell . Det er nesten en følelse av fysisk velvære som setter seg i brystet og får meg til å smile igjen . Er i større grad stand til å gi kjærlighet til kone og barn. Mer tilstede i øyeblikket. Samtidig fylles jeg av en enorm sorg over alle de tapte årene og hva jeg har kastet bort tiden på . Var inne i psykiatrien i 2004 og sykdommen burde ha blitt fanget opp da .
    Før lamictal prøvde jeg psykoterapi , kosthold, trening , frisk luft, nok søvn , buspiron. Lamictal er det første som hjelper mot denne depresjonen .

    Jeg tar lamictal om morgenen. Virkningen setter inn noen timer etter . I tiden imellom kommer depresjonene og jeg må distansere meg fra destruktive tanker.

    Tror at jeg må ytterligere opp i dose og gi den ytterligere tid til å virke .noen sier det tar 6 mnd før lamictal har full effekt.

    Lurer på om det er flere som kjenner seg igjen i disse opplevelsene .
     
    Line01, Lilja og hilde liker dette.
  2. Inger

    Inger Nytt medlem

    Jeg kjenner meg igjen :) å begynne med lamictal er det beste som har hendt meg. Jeg husker godt den første gangen jeg satt å følte på hverdagslykken, etter mange års depresjon :) det var fantastisk.
    Jeg brukte lang tid til å komme frem til min dose. Etter jeg passerte "vanlig" dose økte jeg med 50mg med 3-4-5-6 mnd mellomrom. Jeg kunne på en måte kjenne når dosen "satt seg", og jeg kunne kjenne virkningen skikkelig før jeg og legen ble enige om å øke litt til. Jeg mener at jeg brukte ca 2år.
    Jeg har senere forsøkt å minke litt på dosen, men for min del var det ikke vellykket. Jeg kommer til å ta dosen min hver dag resten av livet, uten å mukke.

    Bivirkning jeg opplever er dårligere hukommelse, men i forhold til årevis med alvorlig depresjon er det en bagatell. Dessuten kan det være godt å glemme litt "rusk" :)
    Jeg ønsker ikke å bruke andre medisiner i tillegg til lamictal, men mange gjør det med god virkning.
     
    hilde og Lilja liker dette.
  3. Lilja

    Lilja Forumleder

    Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg prøvde både psykoterapi, trening og frisk luft, nok søvn, mindfulness og antidepressiva. Ingenting av dette hjalp på mine symptomer. Men på Lamictal ble jeg raskt bedre; brukte ca 2 mnd på å trappe opp til 200 mg, og da kjente jeg effekt. Fikk mer energi, mindre angst, og følte meg generelt som meg selv igjen. Seinere har vi økt dosen til 350 mg over tid, og det føles som riktig dose nå. Står også på en lav dose Quetiapin som jeg tar om kvelden. Mulig vi seponerer Q. på sikt, men Lamictal vil jeg stå på så lenge den har effekt :)
     
    hilde og Inger liker dette.
  4. April

    April Nytt medlem

    Har vært på 200 mg i 5 dager nå . Jeg kjente en stor effekt når jeg kom opp på den dosen. En velvære i kroppen , roligere til sinns , mindre irritabel. Depresjon er på vei bort men erstattes samtidig av en helt ubeskrivelig sorg . Over handlinger og tapte år . Tid som er kastet bort på tull og tøys fremfor det betyr noe, å tilbringe tid med mine nærmest. At jeg har vært ufin mot andre plager meg mest . Kjennes som at dette blir utrolig vanskelig å komme over , eneste trøst er at jeg vet at jeg ville vært annerledes hvis jeg hadde vært stabilisert som nå og hatt kunnskap om sykdommen . Jeg venter fortsatt på samtaleterapi , håper det kan hjelpe meg videre . Håper og tror at den jeg er nå , er egentlig den jeg er . Det er veldig mange år siden men jeg kan nok huske en gang i tiden at jeg hadde en sånn følelse.
    Det hjelper også å lese innlegg her inne , da føler jeg mindre ensom .
     
    Line01, Lilja, hilde og 1 annen person liker dette.
  5. Lilja

    Lilja Forumleder

    Den sorgen du kjenner på tror jeg er ganske vanlig å kjenne på for en som har fått påvist en sykdom i voksen alder. Enten det er psykisk eller somatisk. Jeg tror kanskje den vil blekne litt etterhvert. Prater du med dine nærmeste rundt hvordan det er å endelig ha fått en diagnose? Noen ganger faller jo brikker på plass for pårørende også når en diagnose blir stilt.

    Krysser fingrene for at du kommer til hos en samtaleterapeut snart. Kan også anbefale psykoedukasjonskurs for bipolare som noen DPSer arrangerer, og mestringskurs i regi av Bipolarforeningen :)
     
    hilde og Inger liker dette.
  6. Inger

    Inger Nytt medlem

    Jeg vil også anbefale de kursene på det varmeste :)
     
    hilde liker dette.
  7. Mooz

    Mooz Nytt medlem

    Takk for deling om Lamictal. Det virker som det alternativet jeg etterhvert, muligens, kanskje, vet ikke, ok da, gjerne, potensielt, forsøker å prøve :p
    som dere forstår har jeg bittelittegranne motstand til medisiner mot min nyoppdagede bipolar 1 men denne posten hjalp meg med å åpne døren på gløtt :)
    Takk
     
    Lilja, Inger og hilde liker dette.

Del denne siden