ECT

En tråd i 'ECT' startet av toni, 17 Apr 2015.

Stikkord: Legg til stikkord
  1. Bob

    Bob Nytt medlem

    Jeg skjønner at ECT ikke er nødvendigvis ødeleggende for oss. Men som sagt, jeg vil ikke ha det. Jeg har vært i tung depresjon over lang tid, men den tok jo slutt. Og jeg husker hvordan jeg grøsset da psykiateren(som for øvrig ikke var noe ok) foreslo ECT. Men nok om det.

    Jeg har studert kriminologi og leste ganske mye om psykiatri. Lobotomi var utbredt i Norge fra 40-tallet og høyt oppe i antall justert for befolkningen. Ørnulf Ødegård innførte det på Gaustad tidlig og har vel sikkert norgesrekord i antall. For meg fremstår 40-50-60 tallet som et skrekkregime for psykiatriske pasienter. Alt under hovedsakelig Arbeiderpartiet og Karl Evang som var medisinaldirektør fra 1939 til 1972. På denne tiden skjedde det også tvangssteriliseringer og kastrering av pasienter. Kastrering ikke bare for seksualforbrytere men også behandlingsmessig overfor bl.a. kvinner med høy seksualdrift.
    Det er så lenge siden jeg leste om dette, så jeg kan ikke alle kilder. Joar Tranøys bok "Lobotomi i skandinavisk psykiatri" kan anbefales. Den er vel ikke å få kjøpt lenger men kan sikkert bestilles på et bibliotek. Han mistet faktisk jobben pga dette og var vel en direkte grunn til at det ble opprettet en granskning av lobotomi i Norge. En granskning som vel ikke innrømmet at det hadde skjedd noe klanderverdig fra de impliserte. De hadde dekning i vitenskapen.

    Jeg har også lest at lobotomi ble utført på psykosepasienter i en tidlig fase, at det var best helbredelse da. Sånn sett kunne jeg godt ha blitt lobotomert på den tiden. Så ikke bare langvarige kasus.

    Langt borte fra diskusjonen om ECT nå men jeg nevner dette fordi jeg ikke har den største tiltro til psykiatrien. Ut fra rent historisk grunnlag. Mye er bedre i dag men noe av historien sitter kanskje i.
     
  2. Vasp

    Vasp Gjest

    Psykiatrien har en veldig mørk historie med seg, med et grusomt menneskesyn og mange ødelagte liv.
    Så, får man tro og håpe og dagens medisinere kommer til å etterlate seg en annen arv.
     
    Byron og Bodil Helene liker dette.
  3. Byron

    Byron Nytt medlem

    @Bob har rett i at det er mye lidelse i tidligere tiders psykiatriske behandling, men det er også lyspunkter. Det er dessuten uhistorisk å fokusere på én profesjon (og én tidsperiode). Psykologi, som profesjon, har minst like mye mørk historie å svare for som psykiatri, og dette er ikke kun fortid. For kun kort siden ble APA, den amerikanske psykologiforeningen, tvunget til å innrømme at de har vært delaktige i planlegging og tilrettelegging av tortur. Betyr det at vi bør unngå psykologisk behandling? Tror det er viktig å ikke la historiske argumenter overskygge nyansene i dagens situasjon.
     
    Lilja og Inger liker dette.
  4. Bob

    Bob Nytt medlem

    Tror det er viktig å sette seg inn i tidligere tiders behandling for å lære. Psykiatriens vesen er noe som interesserer meg. Dette at de er leger, med fokus på kropp, som får en tilleggsutdannelse og behandler psykiske sykdommer. Ser på lobotomi som et resultat av dette på en måte. Å gjøre noe uhåndterlig konkret gjennom å operere kroppen. Lå det et ubevisst ønske om å heve psykiatriens status? Se nå, vi opererer som andre leger og oppnår resultater.

    I de første årene døde over 30% av de opererte, like fullt fortsatte de. http://arkivverket.no/manedens/mai2003/hovedside.html

    Kan ikke skjønne annet enn at dette stred mot den hippokratiske legeeden; "Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade." (Store norske leksikon)
    Nå praktiseres ikke avleggelse av denne eden lenger i Norge, men gjorde det kanskje da?

    De opererte fikk en erstatning på 100.000,- . For til dels ødelagte liv.
    I dette lå det jo en innrømmelse, men utøverne hadde likevel ikke gjort noe galt, ikke strafferettslig eller vitenskapelig. Kan kanskje si at det var et eksperiment på mennesker som gikk galt. Men eksperimentet varte i tiår.

    Sånn er jo vitenskapen, en hypotese, utprøving gjennom eksperiment og evaluering av resultatet. Tar det lang tid i psykiatrien? Tror det. Sannsynligvis pga lite prestisje og midler. ECT mener jeg ennå er på eksperimentelt stadium og har ennå ikke blitt skikkelig evaluert. Man burde jobbe for å presse fram en skikkelig undersøkelse av ikke bare kortsiktige men også langvarige resultater.
     
  5. Byron

    Byron Nytt medlem

    Beklager, men det faktum at du føler at det er historiske likheter mellom bruken av lobotomi og ECT er ikke et gyldig argument mot bruk av ECT i dag. Foreslår at debatten forholder seg til ECT.

    At ECT burde evalueres grundigere og mer systematisk er jeg enig i, men det er ikke i seg selv et tilstrekkelig argument mot bruken.
     
  6. Bob

    Bob Nytt medlem

    Jeg er ikke helt enig at det ikke er relevant med lobotomi opp mot ECT. Det var i de samme sykehusene, de samme legene og overfor den samme gruppen pasienter. Forskjellen er at lobotomi er plassert på historiens søppeldynge. Og selvsagt var operasjoner forbundet med uopprettelig skade. Så jeg ser at det er helt forskjellige behandlinger.

    Likheten kan være at det er samme ønske om å skape endringer i hvordan hjernen fungerer. Ved fysisk påføre skade(lobotomi) eller tilføre strøm for å forandre banen til de prosessene som pågår der. For å si det helt ærlig skjønner jeg ikke så mye av det men jeg velger å være ydmyk overfor det fantastiske som en hjerne er. Og andre mer lærde skjønner vel ikke så mye mer og burde derfor gå fram med forsiktighet. Inntil man setter resurser inn på å undersøke eventuelle bivirkninger vil jeg være skeptisk til ECT.

    En annen ting er det økonomiske aspektet. Er ECT en såkalt quich fix? En kortvarig og billig behandling på et komplekst sykdomsbilde?
     
  7. Lakim

    Lakim Nytt medlem

    Vel kjemisk endring av funksjonen av hjernen med medisin er "påvirkning" og, en ECT har jeg ikke noe innsikt i, eller erfaring med.
     
  8. Kontor82

    Kontor82 Nytt medlem

    Jeg har hatt god erfaring av ECT. Det var det som fekk meg ut av sykehuset. Hadde mange behandlinger
     
  9. Vasp

    Vasp Gjest

    Grunnen til at man begynte å påføre deprimerte pasienter anfall - som jo er vitsen med ECT, var at man så at deprimerte epeleptikere ble bedre av depresjonen etter et anfall. Hvorfor veit man ikke.
     
    Byron liker dette.
  10. Byron

    Byron Nytt medlem

    Så de endringene som evt. finner sted gjennom samtaleterapi er ikke fysisk representert i hjernen, mener du? Og en eventuell bedring som følger av samtaleterapi er heller ikke forbundet med endringer i hjernen?

    Gitt det vi vet om overgrep og negative bivirkninger ved div. former for psykologisk terapi (noe av det historisk) gjelder innvendingene dine også psykogologisk behandling.

    Så om vi er skeptiske til alt, selv det som har dokumentert effekt og mer eller mindre akseptable nivåer av bivirkninger (med individuelle forbehold her), hva slags behandling velger vi da? Det som føles rett i øyeblikket?

    Har ikke noe godt svar på lur her, bare spør for å høre andres mening.
     

Del denne siden