ECT

En tråd i 'ECT' startet av toni, 17 Apr 2015.

Stikkord: Legg til stikkord
  1. toni

    toni Nytt medlem

    i dag foreslo psykiateren min ect behandling, æ har prøvd masse medisina men vi har truffet, æ blir altid dypt deprimert igjen:( æ fikk beskjed om å tenke på det. æ synes ect virke veldig skummelt, og har egentlig aldri tenkt på det som en mulighet, det måtte i så fall være siste utvei. æ føle vel på en måte at de gir opp, når de fåreslår det, at de ikke helt vet ka de skal gjøre... e det noen som har erfaring med ect? eller som har prøvd mye uten særlig bedring,? æ e i alle fall ganske redd for ect og har ikke så lyst, men hvis det ikke finnes nå anna , æ vil jo ikke gå rundt sånn her for det klare æ ikke stort lenger:(
     
  2. hilde

    hilde Forumleder

    Har ikke erfaring der, men i dokumentaren "Flink pike" som gikk på NRK igår, var det om ei som tok 6 (?) behandlinger med ect. Dette var for henne veldig vellykket :)
     
  3. Eivind69

    Eivind69 Nytt medlem

    Jeg så og programmet flink pike, jag hadde tatt ect glatt om jeg ble tilbudt, venter på å komme til psykolog / dps for å få utbedret om jeg har bipolar, tar tid! Veldig mye stemmer der for meg, tror nok en ect behandling gir kroppen en " boost " restart kanskje? Har troen!
     
  4. Bodil Helene

    Bodil Helene Nytt medlem

    Jeg fikk 10 ECT-behandlinger i 1999.Du må skrive under på at du samtykker til behandlingen.Men den gang var jeg så deprimert at jeg var helt fjern og skjønte ikke hva jeg gjorde.

    Jeg vil aldri ha ECT igjen!
    Fordi det var ikke bare kort-tidshukommelsen det gikk utover.Det er mange fine hendelser med småbarna mine fra før jeg ble syk,som jeg ikke husker.Det er forferdelig trist.Føler jeg har mista noe.

    Jeg ble jo frisk etter hvert,men om det var ECT sin ære,eller at medisinene endelig begynte å virke,eller samtalene eller at det kom en "naturlig opptur"...
     
  5. toni

    toni Nytt medlem

    så den dokumentaren æ og, men samtidig har æ lest om folk som har hatt motsatt erfaring, slik som du sir @Bodil Helene
    det e det som gjør at æ e veldig usikker:/ vil ikke miste hukommelse eller konsentrasjonen mer enn nødvendig... da vil æ heller kanskje prøve med mer medisina. men æ e fryktelig usikker, d virke jo litt fristanes med en sånn restart.
     
  6. Vasp

    Vasp Gjest

    Jeg har tatt ECT i to omganger - første gangen med god effekt, og andre ganger med litt mindre effekt (men da var jeg heller ikke klassisk deprimert). Hadde jeg blitt deprimert igjen hadde jeg tatt ECT, ingen tvil.

    Det er ikke dokumentert at ECT gir problemer utover hukommelseproblemer fra den tiden man tar ECT, og det opplevde jeg - at de ukene er litt uklare for meg. For min del trur jeg medisinering har gitt flere og mer varige bivirkninger på meg enn ECT. Og, det er helt klart at depresjonene i seg selv har gitt bivirkninger som jeg må leve med i dag.

    ECT hindrer ikke at du blir deprimert igjen, men den kan gi et pusterom og en tid der du kan jobbe med ting, og kanskje ha overskudd til å gjøre gode valg som kanskje vil hindre en depresjon seinere (eller utsette - eller gjøre den mindre dyp).

    Snakk med behandler - si at du er redd og usikker - få masse informasjon. Snakk med venner eller familie.

    IKKE les deg opp på skrekkhistorier på nett.
     
    Natt, hilde, Inger og 1 annen person liker dette.
  7. Bob

    Bob Nytt medlem

    Håper du er klar over at du gjør ECT til dels ufarlig med dette Vasp. Det finnes skrekkhistorier om ect og det bør tas alvorlig.
    Ect er strøm gjennom hjernen og det er selvsagt ikke naturlig. Medisinering er heller ikke helt naturlig og kan gi langvarige bivirkninger sikkert. Er du sikker på at du kan skille bivirkningene fra hverandre? Det du har av ettervirkninger sier du ikke noe om men det kan jo komme fra ect?
    Om depresjon i seg selv gir bivirkninger vet jeg heller ikke. Jeg har vært i depresjon i lang tid, ja flere år. Den ga seg etter hvert og jeg har ikke store ettervirkninger i dag(tror jeg). Jeg er sliten etter mange år med bipolar men jeg kan med hjertet si at jeg har det ok i dag. Med medisin, men ect står jeg helst over.
    Hukommelsen er det som i stor grad gjør oss til den vi er i dag. Når det stadig kommer rapporter om dårlig hukommelse etter ect er det alvorlig. Det er sikkert ikke flertallet men bør tas i betraktning når avgjørelsen tas. Selv husker jeg godt(tross alt) men ikke alt. Jeg også har huller, men det er naturlig og en konsekvens av levd liv.
    Det er forferdelig å leve i depresjon, og jeg forstår veldig godt at noen tar ect. Man søker en utvei og hører på råd fra psykiateren, men vet alltid hen det riktige?
     
  8. Vasp

    Vasp Gjest


    Det var meninga mi å gjøre ECT dels ufarlig med det innlegget.

    Det er veldig mange ting som ikke er naturlig, røntgen, ultralyd, å skjære med laser i øyet, å sette inn hjerteklaffer fra griser etc, som gjøres i medisinen.
    ECT var for meg, første gangen, og er for veldig mange en god hjelper mot depresjon. Mange tørr ikke ta ECT pga skrekkhistorier, og dermed synes jeg det er viktig å påpeke at det nødvendigvis ikke er så farlig som det kan høres ut som, når man leser på nett.

    Jeg velger å stole på helsevesenet. Jeg velger å stole på vitenskapen. Om ikke er jungelen av konspirasjonsteorier og skrekkpropoganda så stor, at jeg er redd jeg ville gått meg helt vill.

    Så skulle jeg ønske at helsevesenet tok en skikkelig oppfølgingsstudie av ECT pasienter snart.
     
    Byron, Lilja og Inger liker dette.
  9. Bob

    Bob Nytt medlem

    Jeg er enig i det siste, at de kunne ta en skikkelig studie av ECT.
    Ellers er jeg skeptisk til mye av det som er prestert av vitenskapen angående psykiske lidelser. Det er nok å nevne nobelprisen til Moniz, for oppdagelsen av lobotomi, i 1949. Begynner å bli noe forslitt argument men allikevel. Dette er noe av det verste og mest omdiskuterte inngrep, men tross alt ikke så lenge siden. De sluttet ikke med lobotomi før 70-tallet, jeg har også hørt at det ble foretatt så sent som 80-årene. Det er nok av andre lidelser som har blitt påført psykiatriske pasienter i vitenskapens tjeneste. For meg er ikke ECT i samme divisjon, men ikke så langt unna. Man gjør et inngrep eller en korreksjon i hjernen, som man ikke vet så mye om, den er et mysterium. Og hva styrer den? Vi har kropp, men har vi sjel og kanskje ånd? Å behandle kroppen for en sykdom som kanskje har andre årsaker er vanskelig for meg. Jeg avviser det ikke helt, men forbeholder meg retten til å være skeptisk. Jeg tror på medisin. Så jeg behandler kroppen jeg også. Men ECT er jeg skeptisk til og vil ikke ta. Det er mitt valg.
     
    ufør77 liker dette.
  10. Vasp

    Vasp Gjest

    Det er helt klart ditt valg, og jeg respekterer absolutt at vi har forskjellige meninger.

    Du påpekte at mitt innlegg kunne ufarligegjøre ECT, og om jeg var klar over det. Det var jeg, og jeg argumenterte for mitt syn, uten at det betyr at jeg ikke respekterer ditt syn :)

    Vannvittig mange liv er ødelagt av behandlingsformer man der og da trudde var best, eller som faktisk var best.
    Jeg skal ikke forsvare lobotomi og bruken av den, men for mange var alternativet å bli lenket fast i år etter år fordi de var psykotiske og uttagerende. Det var ikke særlig humant det heller. Når antipsykotiske tabletter som largactil osv ble vanlig, hadde man mulighet til å kjemisk påvirke adferd (og dermed også en reversibel behandling - i motsettning til lobotomien som var permanent).

    ECT ble i en lang periode gitt uten narkose eller muskelavslappende, og må ha vært veldig traumatisk for de som fikk det, og på den tiden var det veldig brutalt. I dag er det en behandling som ikke kan gies under tvang (iallefall i prinsippet, selv om jeg vet endel desverre blir presset til det), og man sover gjennom alt.

    Andre behandlinger som var ment å framprovosere kramper, som å gi pasienter føling, er også en brutal historie i psykiatrien.
     

Del denne siden